A weekend wasted... Not. Part III

Så for helgens siste innlegg, som kan være på sin plass siden det nå er onsdag.

"How I met your mother" sesong 5 ble sett i løpet av noen altfor få dager. Det er det triste med å vente med å se serier til de kommer på DVD. En dag: "Jippi, endelige er serien her og jeg slipper å vente en uke av gangen på nye episoder". To til tre dager senere: "Buhuhuhuuu...."

Jeg er en fan av HIMYM, og har vært det fra første episode i første sesong. Jeg klarer å koble ut det faktum at Ted ennå ikke har møtt sin framtidige kone, og det faktum at han også ser ut til å måtte ha gjennomgått et andre stemmeskift ett sted mellom 40 og 50 år(fortellerstemmen tilhører Bob Saget). Disse tingene er enkle å glemme på grunn av at episodene er fantastisk artige. For kjennere av serien så kan man jo nevne at en av sesong 5 sine episoder heter "Slapsgiving". Noe annet kult er at de har begynt å bruke igjen noen "props" og happeninger fra tidligere sesonger, UTEN at disse får noen forklaring. Kun til vellyst for oss som har sett de røde cowboyskoene fra før.

Denne omtalen er kanskje litt intern med det får så være. Man bør begynne å se serien fra starten av og ikke fra sesong 5. Man vil miste noen dager, men det vil være verdt det. Du vil finne ut at sjansen er stor for å identifisere deg med en av hovedrolle innehaverne. Den lettere nevrotiske, stadig optimistiske og evig søkende arkitekten Ted, kvinnebedåreren, den utenpå narsissistiske, og alltid velkledde Barney, den kanadiske ungdomstjernen, våpen og hockeyelskende Morgen-tv reporteren Robin, eller det kan være "selge sjela litt for jobb og penger", alltid hjelpsomme og hardtslående Marshall, eller kanskje det er barnehagelærerinnen med sans for perfekte bilder, vill sex, ett ryddig hjem og store problemer med kredittkortgrenser Lilly.
Skulle noen lurer så assosierer jeg meg mest med Ted. I know, suprise!