China lost the city og Alan found the girls

Så var den andre Hugo vinneren ferdig lest. China Mieville's "The City & the City" Dette er mannen som har vunnet det meste av det som kan vinnes, og som knapt kan skrive en bok uten å bli nominert til en eller flere priser. Med "The City & the City" så vant ikke bare China Hugo men også Arthur C. Clarke og World fantasy award i tillegg nominert til Nebula.

Å plassere Mieville's bok er ikke direkte lett; det kan bli fantasy eller science fiction eller som Mieville gir utrykk for en krimbok. Etter min mening blir det blanding av alle tre og en fabelaktig blanding det blir.

Vi følger hovedpersonen inspektør Tyador Borlù i Beszel's Extreme Crime Squad. Beszel er en av de to byene hvor handlingen foregår, den andre er Ul Qoma. Disse byene eksisterer et sted i Øst-Europa, et sted i nærheten av Tyrkia, Hellas Albania. Noe av det sentrale i boken er skille mellom disse byene, som ligger vegg i vegg, men hvor innbyggerene i byene er oppdratt til å "glemme" den motsatte byen, hvis de skulle se eller registrere noe som tilhører den andre. Tenk Berlin uten en synlig mur.

En ung kvinne blir funnet drept i Beszel og Borlùs etterforskning fører han til Ul Qoma, hvor han treffer etterforskeren Qussim Dhatt, og deres undersøkelser fører til oppdagelsen et plott som kan true eksistensen til begge byene og slippe løs monsteret som ligger midt i mellom disse.

Hva kan man si? China Mieville skriver fengende, punktum. Språket er kanskje en del muntlig, men mannen fanger sin leser. Et sitat fra anmeldelsen fra LA Times oppsummerer overraskende godt mine følelser av boken: "If Philip K. Dick and Raymond Chandler's love child were raised by Franz Kafka, the writing that emerged might resemble... The City & The City"




Til slutt noen setninger om en tegneserie jeg til slutt skaffet meg. Alan Moore og Melinda Gebbie's "Lost girls". Alan Moore er kulthelten som lagde From Hell, Watchmen og V for Vendetta for å nevne noe. Mannen er genial. Et verk som ikke er så mye omtalt, i hvertfall i offentligheten er hans "Lost girls" Det har blitt kalt masse, porno, makkverk, en erotisk hyllest osv.... Moore følger Alice, Wendy og Dorothy, mens de i skyggen av første verdenskrig forteller for hverandre, og oss, om deres seksuelle oppvåkning. Boken er ikke uten sine kontroverser, men fortellingen/boken/tegningene faller med Moore's geniale penn etter min mening klart innenfor det erotiske og ikke det pornografiske.