A sickness in the family - Denise Mina

Før jeg sier noe om "Sickness" er det på sin plass og introdusere dere for Vertigo sin "Vertigo Crime" serie, som "Sickness" er en del av.

I 2009 startet forlaget Vertigo(en del av DC Comics) opp en ny serie kalt "Vertigo Crime". Dette skulle være enkeltstående krimfortellinger i svart/hvitt og hardcover.  En del av disse har en klassisk krim noir følelse, mens andre er krimfortellinger av "nyere" dato. Det gode med denne serien er at Vertigo har fått tak i en del forfattere som til vanlig ikke har noe med tegneserier å gjøre. Historien i den første boka var for eksempel forfattet av skotske Ian Rankin, den hittil siste, som jeg skal komme nærmere inn på, er skrevet av britiske Denise Mina. Kvaliteten på denne serien er høy. Fortellingen er strålende og tegningen er også av høy kvalitet, det samme er det fysiske bokformatet. Er nesten fristet til å kalle dette en de lux serie. Dette er samling for de som elsker en god krimfortelling og setter pris på utsøkte tegnestiler.

I går var jeg så heldig å få med meg den nyeste utgivelsen i Crime serien; "A sickness in the family". Historie av Denise Mina og tegninger av Antonio Fuso. Denise Mina er mest kjent for sine krimbøker, men hun hadde for noen år siden et lite eventyr innenfor tegneseriesjangeren. Hun stod nemlig bak to historier i Hellblazer serien. Noe hun kom vellykket fra, kanskje gav dette mersmak? Jeg kan med en gang fortelle at hun kommer fra sitt Vertigo Crime bidrag i god behold .
I "Sickness" blir vi introdusert til en egosentrisk familie gjennom fortellerstemmen til adoptivsønnen. Vi møter familiefaren som nettopp har blitt pensjonert etter å ha solgt unna firmaet sitt. Hans store lidenskap blir å pusse opp huset familien bor i. Hans kone som er utro med en bilselger, som hun ikke klarer å gjøre det slutt med. Hennes mor som alle, utenom adoptivsønnen, virker å ha et anstrengt forhold til. I huset bor også deres to ektefødte barn, en datter som er ekstremt selvopptatt og føler seg fralurt firmaet av faren og er bare opptatt av å bevare mest mulig av den potensielle arven til seg selv. Det siste medlemmet av familien er sønnen, som har nettopp har blitt sparket ut av universitet på grunn av, i starten av boken, uvisse forhold.
Fortellingen starter med at leietagerne i kjelleretasjen havner i en krangel med katastrofalt resultat. Etter dette sprer det seg snikende uhygge i huset og vi følger en familie som sakte, men sikkert beveger seg inn i paranoia og mer og mer selvsentrerte sirkler. Når hovedpersoner begynner å dø av unaturlige årsaker, blir dette nærmest et studie i selvutslettelse. Selv om det er en krimfortelling fungerer boken også bra som skrekk. Mina sammen med Fuso fremdriver et knippe av egosentriske mennesker, som hver for seg bærer en så stor og tung svart sky at når forholdene blir lagt til rette så blir dette en perfekt storm.

Oppsummert er dette et nytt kvalitetsverk fra Vertigo. En driven god fortelling fra Denise Mina om en familie i oppløsning, drap, hevn, en ulmende ondskap og ikke minst penger. Minas ord blir meget godt fortalt gjennom Fusos tegninger, som driver leseren mot slutten av verket i større og større hastighet.

Hamlet

I går så jeg den nyeste produksjonen av Hamlet, av Royal Shakespeare Company(RSC).

I fare for å virke pretensiøs så har jeg en forkjærlighet for å se filmatiseringer av Shakespeares skuespill(utenom Titus men det er en annen historie), og av Shakespeare stykker er Hamlet i forrang. Etter å ha sittet i en kinosal i 4 1/2 time for 11 år siden og sett Kenneth Branagh sin fullversjon av Hamlet under britisk uke var jeg solgt. Språket er kult, historien er tidløse og dramaet/tragediene/komediene uvurderlige.

Alas, poor Yorick

I går var det Hamlet, igjen. Jeg kom over denne versjonen som er en samproduksjon mellom BBC og RSC etter trofast å ha fulgt Doctor Who. Grunnen til dette er at Hamlet spilles av David Tennant, personifiseringen av BBCs nyproduksjon av Doctor Who. Spent på å teste Tennants evner som skuespiller var dette et lett kjøp. I tillegg til Tennant har Patrick Stewart rollen som Claudius.

     

     

     Hva skal man si om produksjonen? Ingen tar vel Shakespeare så alvorlig som britene og når produksjon i tillegg er av RSC så var det egentlig ingen grunn til bekymring.

     En ting som alltid er interessant når man ser nye forestillinger av disse 400 år gamle stykkene er hvordan sceneriet blir gjort. Historien er jo sementert, språket kan man ikke leke for mye med, så utfordringer er blir det scenografiske. Dette har de klart godt i dette stykket. Det var stilig laget og samtidig ikke så fremtredene at det tok fokus vekk fra historien.

Synder til himmelen?

Oliver Ford Davies

Når det gjelder skuespillerprestasjonene så var det ingenting å utsette. Tennant gjør en fabelaktig tolking av Hamlets spiral ned i galskap og hevn. Han har, til seerens glede, et stort reportar å spille på, og at mannen er en ekte skuespiller er det ingen tvil om. Patrick Stewart som ikke er noen nybegynner når det gjelder Shakespeare både på skjerm og scene, gjør en fabelaktig innstats som den uærlige Claudius. En rolleinnehaver som overrasket meget positiv i denne sterke forestilling var Oliver Ford Davies tolking av Polonius. I den skarpe konkuranse med stykkets to hovedroller Halmet og Claudius kommer Davies godt fra det. Han klarer å fremdrive en gripende fremstilling av denne ærgjerrige stabssjefen. Mitt eneste minus i denne forestillingen, som likevel ikke kun er negativt, er Mariah Gale sin fremstilling av den vakre Ophelia. Problemet mitt ligger kanskje mer med rollebesetningen av henne som Ophelia, mer enn hennes fremførsel av karakteren(hennes tolking av Ophelias galskapsscene var meget god). Ankepunktet mitt er at hun er for mandig i utseende, og på den måte ikke får den vakre og spede Opheila frem.

     Konklusjonen er likevel lett. Dette var en fabelaktig produksjon, glitrende skuespill, og fantastiske scenografi. Se den og fryd dere. Det er Hamlet for pokker. :)

Kick-Ass til slutt.

Jeg er klar over at jeg er sent ute med å få sett Kick-Ass, men  nå er det endelig gjort.

Og det var gøy!

Hadde sett frem til denne alternative superheltfilmen helt siden den kom, og kjøpte den på Blu-ray når den ble utgitt, men av en uviss grunn så har den bare blitt ståendes i hylla.

Kick-Ass er filmatisering av en grafisk novelle av Mark Millar. Mannen bak blant annet Wanted(film med James Mcavoy og Angelina Jolie) og Superman Red son(Superman er russisk, ikke amerikansk). Millar har en tendens til å få frem det grafisk i en fortelling og Kick-Ass er intet unntak. Så hvis man skulle være nogenlunde tro mot orginalen så måtte filmen også bli blodig, og det ble den!

Konseptet er enkelt; Hovedrollefiguren, Dave, lurer på hvorfor ingen har prøvd å bli en superhelt, og etter litt fundering anskaffer han seg et kostyme og blir Kick-Ass. Og som Nicolas Cage sier i form av sin rollefigur Big Daddy, "He should change his named to Ass-Kicked", for det er nettopp det som skjer med den godeste Dave, han får juling. Men takket være en kollisjon og noen skadde nervetråder så tåler han til slutt nok juling at han med hjelp av internett blir et fenomen. Så langt er ikke volden altfor fremtredene, bare en historie om en tenåring som prøver å finne seg selv.

Enter, Big Daddy og Hit Girl(hans 11 årige datter). Her er ei jente som er oppfostert med våpen og kampsporttrening, alt for å være medhjelper for hennes fars jakt på hevn. Nå kommer også volden, hadde ikke trodd det skulle være så gøy å se ei jente på 11 (fantastisk spilt av Chloe Moretz) skyte og rett og slett lemleste skurker med våpen av alle slag, mens obskønitetene og kroppsdelene hagler.




Det hele utvikler seg til en halsbrekkende gladvoldsfilm, som kanskje ikke anbefales til alle aldre, men som mange vil finne høyst underholdene. Etter min mening en av de bedre grafisk novelle til film adapsjoner som har blir gjort de siste årene.

Teaser trailer Game of Thrones

Seriøst, dette  blir bare bedre og bedre. :))))

Har bare linken å dele, noe i embedingen av videokoden vil ikke funke, men følg linken. :)

http://www.youtube.com/watch?v=PZ5p18wIQEI

Out of the dark - David Weber

     Helgen er over og jeg rakk akkurat, før sengetid på søndag å bli ferdig med helgens bok. Godt og endelig ha fått tid til å lese en bok igjen. Det har den siste måneden for det meste gått i "graphic novels"(ikke at det er noe dårlig alternativ). Om helgens bok så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Derfor tar vi det lette først, hva skjer a?

     "Out of det the dark" er sci-fi. Men i stedet for at handlingen foregår et sted langt, langt borte med galaktiske romskip er dette en "first contact" historie. Det hele starter med at et observasjonskip i bane rundt jorden observerer slaget ved Agincourt og blir sjokkert over den engelske brutaliteten. Deres erfaringer blir rapportert tilbake til konfødrasjonsledere(langt, langt borte). Beslutninger blir tatt og nesten 600 år senere ankommer en koloniseringsflåte. Problemet er bare at i løpet av disse 600 årene har menneskeheten utviklet seg langt fortere enn hva romvesene hadde forutsett.

     På mange måter er "Out of the dark" en krigsfortelling like mye som en sci-fi fortelling. Forfatterne Weber kjent for sine "Honore Harrington" bøker fokuserer også mye på stridsaspektet i fortellingene. Dette gjorde at det var deler av boken jeg rett og slett skummet igjennom, ikke fordi det nødvendigvis var dårlig skrevet men fordi det ikke var interessant. Dette gjaldt i hovedpunkt forfatterens gjentatte beskrivelser av våpen, våpenbruk, deres størrelse og effekt. For min del kunne han ha spart seg for halvparten av disse, men igjen det er min smak.

     Det som er interessant og rett og slett kult med Sci-fi er muligheten til å tenke nytt og prøve å se vår verden og kultur sett utenfra, og her er det mye godt stoff i "Out of the Dark". Selv om romvesen ikke er enormt fysisk forskjellige fra oss så er kulturen og oppførselens fullstendig forskjellige fra våres. Så sjokket blir stort når de oppdager at menneskeheten ikke ser noen grunn til å overgi seg selv om fienden(romvesene) har vist seg militært sterkere. Denne kulturkollisjonen blir godt skildret i boken.

     Weber gjør og en god fremstilling av menneskehetens styrker og evner til å handle i motgang, samtidig blir også romvesene forbauselse over menneskenes handlinger, og deres problemer med å justere seg i forhold til menneskenes krigføring.

     En annen god jobb Weber får frem er at selv om en rase har klart å få til romreiser, og har kolonisert andre verdener så betyr ikke det automatisk at de er fullstendig overlegene oss i alt og enhver.

     Selv om det var partier i boken jeg skummet lett over, så var dette en artig leseropplevelse En krig fører til tap på begge sider og evnen til å forstå sin motstander er en kunnskap som enhver kriger vil ha. Og slutten på boken er ikke noe man ser komme før den nesten smeller deg mitt i trynet. Om den gjør boken bedre eller dårligere for bli opp til dere å avgjøre. Jeg tenker fortsatt på saken.

Fables 14 - Witches av Bill Willingham

   

       Enkelte ganger har man ingen store forventninger til en serie. Desto større blir gleden når man blir positivt overrasket. Dette skjedde med Fables 14 - "Witches". Grunnen til at forventningenslist var lagt lavt var at jeg trodde denne serien nådde sitt høydepunkt/endepunkt med bind 11 - "War and Pieces" Hovedhistorien var da over og jeg så ikke poenget med flere bind, dette ble ikke hjulpet av et medioker bind 12 - "The Dark Ages" og dårlig bind 13 - "The Great Fables Crossover". Men som samler tro og med en egen evne til å glemme kjøpte jeg "Witches".

      Litt informasjon til dere som ikke er innvidde i serien kan være på sin plass. Fables er en tegneserie som har våre kjente og kjære eventyr og fabel figurer som hovedpersoner. Kort fortalt så eksisterer alle vesner fra eventyrene rundt på egne verdener. Disse verdener bestemmer en fremmedmakt seg for å invadere og legge underseg. Dette førte til at en gruppe fabler rømte til vår planet gjennom en portal, og har levd på jorden de siste 400 årene, mens de har bygget en motstandshær. Her er Snøhvit, Den store stygge ulven, tre små griser, Rødhette og mange, mange flere. De er arabiske, øst-europeiske, amerikanske, hele verdens fabler.


    

      Tilbake til "Witches". Gleden ble stor da jeg hadde satte meg ned og forsiktig begynte å lese. Borte var følelsen av at dette var en historie som Mr. Willingham hadde behøvd å fortelle. Her var en glitrende historieutvikling og Fables ser endelig ut til å ha klart og sementert en andre story line. The main bad guy "The Dark Man" er akkurat så skummel og slem som skurken i et Grimm eventyr skal være og litt til. Vi får også et dypt innblikk i intrigene blant heksene og trollmennene på Fabletowns gård, og en breder innblikk i forhistorien til forskjellig karakterer. B-historien med apen Buffikins kamp mot den russiske Baba Yaga er også gull verdt. Gleder meg mer enn litt til Fables 15 "Roses red" som kommer engang  i 2011.

To kjappe formidlinger.

Det er lørdag og sport på tv, men fant to nyheter som må deles.

1. Game of Thrones har fått sende dato i USA, 17 April.
2. Første episode av ses.4 av Torchwood skal hete "Miracle day"

Det var det. Ha en god helg. 

American Vampire - Scott Snyder & Stephen King

Så var hverdagen her med brask og bram. Litt godt er det dog å være tilbake i normale rutiner. Har to anbefalinger på lager fra jula. Den første fulger under:

American Vampire - Story: Scott Snyder Stephen King. Tegninger av Rafael Albuquerque. 

Med forordet til denne nye serien setter mr.King tonen. Han langer ut mot hva vampyr fortellingen har blitt i disse Twilight hjernevaskede tider, for så å fortelle hva en vampyr skal være. Djevelsk, sleip ond, hensynsløs. Listen ble lagt høyt eller om man ser det på en annen måte, helvetes lavt. American Vampire er Scott Snyder sin ide som han ifølge seg selv har båret med seg de siste 8 årene, før tilslutt å oppdage at dette kun kunne fortelles gjennom tegninger. Og forlaget Vertigo alltid på plass for de rette seriene, tok på seg å publisere noe som best kan beskrives som "instant classic".

Storyen beveger seg fra lovløshetens 1880-tall til California på 1920. Vi følger to hovedpersoner Pearl, en ung kvinne fra midtvesten kommet til Los Angels for å søke lykken. Hun sammen med sin venninne Gretha jobber som statister i filmindustrien. Hvor hun gjennom sin søken etter gull og grønnere senger blir utsatt for en djevelsk gjerning, og vi følger Pearl på jakt etter en blodtørstige hevn.
Hevn er også sentralt i historiens egentlige hovedperson Skinner Sweet. Han er "The American Vampire" hans styrker og svakheter er anderledes enn aristokratiet av europeiske vampyrer som er i flertall på det amerikanske kontinent. Skinner Sweet kommer ironisk nok virkelig til live i Albuquerque tegninger og Snyders fortelling. Her er en vampyr som hadde flerret skinnet av Robert Pattinson og hele fordømrade Twilight sagaen, for så å skvise den siste bloddråpen ut at hele Urban Fiction sjangeren
Gleder med som en voksen unge til bok to, og er vi heldige så kan det hende den vil bli tilgjengelig på det norske markedet.