Game of Thrones - trailer III - HBO

Det er nesten så man ikke kan klare å vente lenger!!!!
Denne tredje traileren ble sluppet på søndag før Boardwalk Empire sesong finalen.



Det ser rett og slett meget bra ut.

Northlanders bored to death by Sons of Anarchy

En liten kjapp helgeoppdatering.
Har man noe å fortelle så må man bare få fortalt det. ;)

1. I går rundt midnatt i påvente av at oppvaskemaskinen skulle bli ferdig satte jeg på Sons of Anarchy sesong 1. WOW! Der forsvant litt over 2 timer farlig fort. Første episoden er en av de beste pilot/første episoder jeg har sett, uavhengig sjanger. Sjelden klarer en "premiere" å gjøre en så avhenging av en serie på underkant av 1 time. Her var det gode skuespillere, troverdige og menneskelige karakterer, og en utrolig god story.
Vi følger motorsykkelgjengen Sons of Anarchy i Charming på vestkysten av USA. Hovedpersonen er en av stifterne av klubben(Clay), hans kone(Gemma), og hennes sønn(Jax). Mens gjengens våpensalgsaktiviteter fører til en konfrontasjon med en rivaliserende meksikansk gjeng, opplever Jax, som er på vei til å bli far, en identitets/samvittighetskrise. Det siste kan høres klisje ut, men det er gjort på en så jæ***g god måte at det rett og slett bare fungerer. Etter tre sette episoder så er oppfordringen klar. SE!

2. Over til en tegneserie. Northlanders IV "The Plague widow".
For de av dere som ikke kjenner serien så er det en ny serie av DMZ skaperen Brian Wood. Serien er satt til vikingetid, og her er det endelig noen som tar vikingetiden på alvor. Tegningene er realistiske, fargeleggingen er realistiske og storyene er meget gode. Man kan se/lese at både artist og illustratør har gjort et grundig research arbeid. Stavkirker, båter med dragehoder klesplagg og våpen er forseggjort. Nå skal det sies at bind II skuffet ganske stort, storyen var rett og slett ikke god, punktum. Jeg var derfor skeptisk til bind III, men feilskjæret var rettet opp og den positive trenden fortsetter i Plague widow. Pest herjer langs Volga i år 1020, og en handelslandsby må bestemme seg for isolasjon eller åpenhet for å klare seg gjennom pesten. Mørkt, dystert, brutalt og vikingetid(her i form av svensk avstaming). Så klart du MÅ lese.

3. Til slutt kort om Bored to death. Halvtimes komedie fra HBO. Jeg har tidligere vært negativ

til HBO's evner til å produsere komedier. Dramaserier er de uten fnugg av tvil de mest geneial til, men komedier, ehhh!! Serier som Curb your enthusiasm, the life and times of Tim, How to make it in America, ingen av disse har gjort noen inntrykk. Men den avslappende holdningen i Bored to death har klart å fange min interesse. Forfatteren og journalisten Jonathan Ames blir dumpet av kjæresten fordi han ikke klarer å slutte og drikke eller røyke pot. I et innfall i kjedsomhet så legger han inn en annonse som ikke-lisensiert detektiv på Craigslist. Med distraksjoner fra hans sjef, spilt av Ted Danson, og nærmeste venn(Zach Galifianakis, han fra Hangover), løser Jonathan saker, mens han samtidig løser sine personlige problem. Rolig, akkurat passe pinlig, gode dialoger. Artig.

A weekend wasted... Not. Part III

Så for helgens siste innlegg, som kan være på sin plass siden det nå er onsdag.

"How I met your mother" sesong 5 ble sett i løpet av noen altfor få dager. Det er det triste med å vente med å se serier til de kommer på DVD. En dag: "Jippi, endelige er serien her og jeg slipper å vente en uke av gangen på nye episoder". To til tre dager senere: "Buhuhuhuuu...."

Jeg er en fan av HIMYM, og har vært det fra første episode i første sesong. Jeg klarer å koble ut det faktum at Ted ennå ikke har møtt sin framtidige kone, og det faktum at han også ser ut til å måtte ha gjennomgått et andre stemmeskift ett sted mellom 40 og 50 år(fortellerstemmen tilhører Bob Saget). Disse tingene er enkle å glemme på grunn av at episodene er fantastisk artige. For kjennere av serien så kan man jo nevne at en av sesong 5 sine episoder heter "Slapsgiving". Noe annet kult er at de har begynt å bruke igjen noen "props" og happeninger fra tidligere sesonger, UTEN at disse får noen forklaring. Kun til vellyst for oss som har sett de røde cowboyskoene fra før.

Denne omtalen er kanskje litt intern med det får så være. Man bør begynne å se serien fra starten av og ikke fra sesong 5. Man vil miste noen dager, men det vil være verdt det. Du vil finne ut at sjansen er stor for å identifisere deg med en av hovedrolle innehaverne. Den lettere nevrotiske, stadig optimistiske og evig søkende arkitekten Ted, kvinnebedåreren, den utenpå narsissistiske, og alltid velkledde Barney, den kanadiske ungdomstjernen, våpen og hockeyelskende Morgen-tv reporteren Robin, eller det kan være "selge sjela litt for jobb og penger", alltid hjelpsomme og hardtslående Marshall, eller kanskje det er barnehagelærerinnen med sans for perfekte bilder, vill sex, ett ryddig hjem og store problemer med kredittkortgrenser Lilly.
Skulle noen lurer så assosierer jeg meg mest med Ted. I know, suprise!

A weekend wasted... Not. Part II

Impulskjøp!

Av og til bare lykkes man, så enkelt er det. Var innom platekompaniet på torsdag og tittet, alltid en økonomisk farlig hobby, og fant det som skulle vise seg å være gull! "In the thick of it" er britisk komedie så bra som det blir.

En kjapp beskrivelse kan være Yes, Minister aka 2000tallet møter The Office(-bevisstheten om kamera). Serien følger det britiske konsept om få episoder per serie(sesong), In the thick of it har kun 6, 30 minutters episoder på to serier.

Handlingen foregår i hovedsak på kontoret til Sosialministeren, han sammen med 3 "civilservants" og deres sjef er hovedrolle innehaverne. Serien gir et innblikk i en hektisk og kaotisk hverdag hvor lovforslag og andre politiske ideer lages mer eller mindre på sparket. Her gjelder det å bli fremstilt minst ille av media, og gode ideer blir fort kontrademantert om det skulle vise seg å kræsje med Sjefens(statsministeren) oppfatning, eller man trenger en dårlig sak for å dekke over en enda verre sak. Språket er saftig skotsk banning, og det passer rett inn. Dette er politikk slik man litt morsomt kan tro at det føres, og man bør be på sine knær at det ikke er slik, hele tiden som man har en gnagene mistanke om dette ikke er så langt unna sannheten.

Serien kan anbefales på det varmeste, eneste minus er for få episoder.
Britisk gull!

A weekend wasted... Not. Part I

Helgens epistler blir om tvserier, og siden jeg har sett "noen" episoder i løpet av altfor kort tid, blir dette tre innlegg ;)

Først ute er "Fringe". Denne ble kjøpte på Blu-ray for en måneds tid siden og jeg ble ferdig med siste episode, av 20, på lørdag. Grunnen til at det har tatt tid er ikke serien sin skyld men mer kampen om Tv'en med tilhørende Blu-ray spiller.

Fringe er nå inne i sin tredje sesong i USA(i følge ratingensiden tvbythenumbers.com så kan dette kjapt være den siste). For å beskrive serien kan man forsøke seg med 2000tallets versjon av X-files uten aliens og UFO'er(og bra er det). Fringe er etter min mening en helt ok+ serie, så lenge man ikke begynner å henge seg opp i det teknologiske aspektet, og det skal man ikke med sånne serier. Kunsten er å koble ut, og da blir serien kul. Historien begynner med en rekke uforklarlige hendelser som FBI agent Oliva Dunham(Anna Torv) blir satt til å etterforske. For å kunne å få noen slags forståelse av hva som skjer trenger hun hjelpen til Walter Bishop. Det eneste problemet er at han har sittet innesperret på et mentalsykehus de siste 20 årene. Betingelsene hans løslatelse er at han kun kan slippes fri i varetekt til en i nærmeste familie. Dette blir Peter Bishop(Joshua Jackson), hans sønn. Her har man kjernen av hovedrollene.
Skuespillerprestasjonene er gode, men John Nobles(Walter Bishop) prestasjon som mad scientist er geniale og holder nesten serien alene.
Kommer jeg til å kjøpe sesong 2? Ja, er man først blitt nyskjerrig på plottet så vil man jo se hvor det ender. Som et siste apropos kan jeg jo fortelle at serien er lagd av J.J.Abrams. Så får det tippe skålen i den ene eller andre retningen for dere.

Grandville - Bryan Talbot

Har akkurat kommet meg gjennom en lekkerbisken av en tegneserie, Bryan Talbots Grandville. Dette er kort oppsummert en Steampunk i tegneserie form. Steampunk i følge dictionary.com er: "a sort of science fiction set in Victorian times when steam was the main source of machine power".

Vi møter et England som for 200 år siden tapte Napoleonskrigen, og som resten av Europa var underlagt Frankrike. 20 år før historien begynner har England løsrevet seg gjennom en revolusjon og er nå en liten sosialistisk republikk i utkanten av Europa. Her blir Leigh-Otter funnet død i noe som ser ut med det første ser ut som et selvmord, og saken faller i kriminalinspektør Lebrock av Skottland Yard sine hender.

Han finner fort ut at Leigh-Otter har blitt tatt av dage, og indisiene peker fort mot gjerningsmenn med tilhold i Frankrike. Lebrock og hans assisten Ratzi drar til Paris for å finne morderene. Her avdekker de snart at mordet har sammenheng med et komplott som truer det skjøre forholdet mellom Frankrike og England. Scotland Yards fineste må stoppe konspiratørenes planer før hele helvete bryter løs.


Dette er en liten perle av en tegneserie. Talbot har tydeligvis en egen evne både når det kommer til tegnestil og historiefortelling, som gjør denne boken til en rivende god fremstilling. Fargeleggingne gjør sitt til at flere av sidene fremstår som små kunstverk. Dette gjorde at jeg drøyde lenger med hver side enn hva jeg pleier til vanlig, så tommelen opp for det. Oppsummert så er dette en pulserende fortelling drevet frem av en herlig tegnestil. Og hvis jeg ikke har nevnt det så er alle hovedpersonene i boken dyr.

Bitter Seeds - Ian Tregillis

For en herlig følelse å oppdage en ny forfatter. En av høstens bokinnkjøp til biblioteket har vært debutanten Ian Tregillis. Amerikaner med en alternativ tvist på andre verdenskrig. I påvente av Towers of Midnight så måtte jeg jo ha noe å lese og siden boken ikke var for tjukk, 352 sider, så ble det Bitter Seeds. Ingen anger her i gården nei!

Året er 1939 og stedet er Spania, borgerkrigen er i inne i de siste krampetrekninger. Tyskerne med sitt carte blanche bruker stridighetene til å teste sine nyeste våpen. Doktor von Westarps soldater, tyske Übermensch avlet til å utføre ekstraordinære handlinger. Alt i en forbredelse for den kommende krigen. I mens på de britiske øyer, i nervøsitet av hva Westarps barn er kapable til, tyr en liten hemmelig gruppe engelske militære til ekstreme midler. Men mens tyskernes paratekniske soldater sliter med bivirkninger av de eksperimentelle behandlingene de har blitt utsatt for, og muligheten til å se fremtiden er farligere enn det høres ut som, blir britene klar over hvor høy pris man må betale for å få hjelp fra den andre siden. Hvor mye er man villig til å ofre for å holde Det tredje riket på den fastlandssiden av kanalen?

Dette er så god en debutant bok som man får. Bitter Seeds er den første av tre bøker, neste bok er planlagt for neste år, og heter "the coldest war".

En av egenskapene til Tregillis er hans evne til å få dilemmaene som både britene og tyskerne blir utsatt for til fremstå som realistisk. Hvor mange er man villig til å ofre for å redde et land, og hvor mye plass er det til fri vilje i et Übermensch.
Tregillis klarer også det som ofte betegner en god action bok; han lar fortellingen gå foran volden. Misforstå meg rett jeg liker krig og vold like mye som neste mann. Men det er måten forfatteren klarer å få frem det grøssende og grusomme uten å bli overivrig grafisk. Noe som trengs når man skal omskrives andre verdenskrig. Det er noe av det som gjør denne boken god og gjør at jeg gleder med til neste bok.

The hooded truth of bitter seeds

Da var det allerede tirsdag, dagene flyr. Hvor det er jeg ikke helt sikker på. Går for øyeblikket litt på tomgang og venter på "Towers of Midnight" skal falle ned i postkassen med et dunk. I mellomtiden koser jeg med med "Bitter Seeds" av Ian Tregillis. Har ikke kommet meg så mange sidene ut i den ennå, men den virker lovene.

Så forresten Robin Hood av Ridley Scott med Russell Crowe og Cate Blanchett på søndag. Her som i Batman og James Bond rykker man tilbake til start og lager en opprinnelses film. Også i liket med de andre filmene er dette en røffere mer upusset fremstilling av historien. Etter min mening funker dette bra, og oppskriften vil funke fint for andre filmer også.

Selve filmen er bra, god action handlingen ikke for dum, og Russell Crowe klarer jo disse rollene(se Gladiator) meget godt. Cate Blanchett er heller ikke tapt bak en dør, og filmene blir alltid løftet litt med Max von Sydow nærvær, i hans rolle som Cate's svigerfar. Alt i alt god underholdning, og kan fint anbefales.

China lost the city og Alan found the girls

Så var den andre Hugo vinneren ferdig lest. China Mieville's "The City & the City" Dette er mannen som har vunnet det meste av det som kan vinnes, og som knapt kan skrive en bok uten å bli nominert til en eller flere priser. Med "The City & the City" så vant ikke bare China Hugo men også Arthur C. Clarke og World fantasy award i tillegg nominert til Nebula.

Å plassere Mieville's bok er ikke direkte lett; det kan bli fantasy eller science fiction eller som Mieville gir utrykk for en krimbok. Etter min mening blir det blanding av alle tre og en fabelaktig blanding det blir.

Vi følger hovedpersonen inspektør Tyador Borlù i Beszel's Extreme Crime Squad. Beszel er en av de to byene hvor handlingen foregår, den andre er Ul Qoma. Disse byene eksisterer et sted i Øst-Europa, et sted i nærheten av Tyrkia, Hellas Albania. Noe av det sentrale i boken er skille mellom disse byene, som ligger vegg i vegg, men hvor innbyggerene i byene er oppdratt til å "glemme" den motsatte byen, hvis de skulle se eller registrere noe som tilhører den andre. Tenk Berlin uten en synlig mur.

En ung kvinne blir funnet drept i Beszel og Borlùs etterforskning fører han til Ul Qoma, hvor han treffer etterforskeren Qussim Dhatt, og deres undersøkelser fører til oppdagelsen et plott som kan true eksistensen til begge byene og slippe løs monsteret som ligger midt i mellom disse.

Hva kan man si? China Mieville skriver fengende, punktum. Språket er kanskje en del muntlig, men mannen fanger sin leser. Et sitat fra anmeldelsen fra LA Times oppsummerer overraskende godt mine følelser av boken: "If Philip K. Dick and Raymond Chandler's love child were raised by Franz Kafka, the writing that emerged might resemble... The City & The City"




Til slutt noen setninger om en tegneserie jeg til slutt skaffet meg. Alan Moore og Melinda Gebbie's "Lost girls". Alan Moore er kulthelten som lagde From Hell, Watchmen og V for Vendetta for å nevne noe. Mannen er genial. Et verk som ikke er så mye omtalt, i hvertfall i offentligheten er hans "Lost girls" Det har blitt kalt masse, porno, makkverk, en erotisk hyllest osv.... Moore følger Alice, Wendy og Dorothy, mens de i skyggen av første verdenskrig forteller for hverandre, og oss, om deres seksuelle oppvåkning. Boken er ikke uten sine kontroverser, men fortellingen/boken/tegningene faller med Moore's geniale penn etter min mening klart innenfor det erotiske og ikke det pornografiske.

The Passage, Bitter seeds, The last four things

Da er jeg snart ferdig med China Mieville's The City & The City. Denne bok delte årets Hugo award med The Windup girl. Med mindre enn 1/3 igjen av boken så var det kjipt å måtte på jobb i dag. Kunne ha tenkt meg å sitte oppe og lese i går natt, men den gang ei. Fremragende litteratur av China, full anmeldelse vil komme snart.

Ellers på leselisten ligger Justin Cronin's The Passage og Ian Tregillis Bitter Seeds klar. Førstnevnte har vampyr(ish) vesen og Bitter Seeds har andre verdenskrig og demoner. Klart det må bli gøy.

Kan også nevne at i april 2011 kommer Paul Hoffman sin for noen etterlengtene oppfølger til en av fjorårets/årets store suksesser(spør ikke meg hvorfor). Hvordan boken blir får vi vente å se, men coveret ser jo kult ut. :) Et annet pluss er jo at denne også sannsynligvis vil bli oversatt. Alltid kjekt med oversatte bøker til norsk. Bra med et tilbud til de som ikke leser engelsk og.

The super iron house

Helga er over, og det er snart mandagen og.
Selv om det var jobbing på lørdag så ble det sett litt på TV


Tidligere i uka fikk dumpet siste sesong av Supernatural ned i postkassen. Dessverre er den nå sett ferdig. Det beklagelige er ikke at det var dårlig innhold, men at det er nesten ett år til 6. sesong kommer. Det er ikke noe annet å si enn at dette er gøy! Replikkene er fortsatt like gode, kjemien mellom skuespillerene blir bare bedre og bedre. På mange måter fikk serien en godkjent avslutning etter 5. sesonger, og hadde det vært siste sesong som ville ha blitt lagd så hadde jeg ikke vært misfornøyd. Men populære serier er vanskelig å avslutte i USA så sesong 6. sendes nå.






I går kveld på Halloween(som jeg ikke feirer) ble Iron Man 2 sett på Blu-ray. Jeg liker Blu-ray! Ikke så mye å si om filmen, den starter nogenlunde rett etter der film nummer 1 sluttet. Hovedfiende i denne filmen er en hevngjerrig russisk forskersønn spilt av Mickey Rourke. Selv om godeste Rourke endelig begynner å få filmroller(og hadde fortjent Oscar for hovedrollen i The Wrestler) igjen så passer ikke ansiktet hans til å spille en sliten russer. Det er noe for hollywoodsk med ansiktet hans som har blitt skadd gjennom utallige operasjoner. Men når det er sagt så var filmen alt i alt meget god søndagsunderholdning.






Til slutt noen ord om en ny serie jeg har begynt å titte på; Warehouse 13. Produsert av SyFy kanalen. To secret service agenter havner på et lager i Sør-Dakota. Dette lageret inneholder alle mulige gjenstander med overnaturlige, paranormale etc... krefter. Deres jobb blir å passe på lageret og samtidig samle inn nye objekter verden over(primært i USA). En liten dose X-files og en liten dose Supernatural er vel sånn nogenlunde oppsummert. Serien er helt ok, men ikke så mye mer. Kommer til å se serien ferdig og kanskje skaffe sesong 2.