Rez blues(Scalped VII) av Jason Aaron -- Fabio Moon & Gabriel Ba med De:TALES

 Rez Blues(Scalped VII) - Jason Aaron

Som en kvikk leser får med seg så er Rez Blues det syende bind Scalped. Aaron og tegneren R. M. Guéra har forlengst etablert seg som en av de skaperne jeg kaster meg over når det kommer noe nytt. Hans indianer serie har guts, driv og samvittighet. Det er godt gjort å lage en suksessfull serie om nedslitte indianerreservat, men Aaron klarer nettopp dette. På en måte er deler av Rez Blues et lite hvileskjær, men på en annen måte gir ett par av historien en ekstra dybde til Dashiell Bad Horse sin saga. For det er ingen tvil om at Bad Horse fortsatt er i sentrum og drapet på hans mor den drivende faktor. Vi stifter i dette bindet også nærmer bekjentskap med en karakter som kun har vært i skyggen i de tidligere bindene, nemlig Dashiells far. Tegningene er som alltid i Sclaped brutalt realistisk, og legger et ekstra lag med sorgmodighet og dyster realisme på fortellinger i Rez Blues.
Har du ennå ikke begynt å lese Scalped er det bare å begynne. Hvis du har lest Scalped gled deg til bind syv. Det er noen skjulte perler i denne utgaven.

De:TALES - Fabio Moon & Gabriel Ba

Etter å ha lest Daytripper, som jeg roste opp i skyene, fant jeg ut at jeg skulle sjekke ut mer av hva brødrene hadde skrevet/tegnet. Det ble De:TALES, tretten historier fra det urbane Brasil. Tretten små dykk inn i enkelt sjebner. Alt fra kjærlighet funnet under stjernene, via minner om en avdød venn, til historier om en helt vanlig lørdag. Fortellinger uten moralpreken, men med hint om hva som kan være de rette veiene å gå. Skal man også tro på fortellingene så er nok en god del selvopplevde hendelser fra brødrenes liv. Som alltid kjærlighet, familie og venner, de tre store. Tegningene er i svart hvitt, men stilen er lik fra Daytripper. Detalj nivået er noe av det jeg liker med tegningene. De har en egne skaperkraft som får Brasil til å komme levende ut av sidene. Noe klassisk, men samtidig ungt, hipt og kult
Det er ingen problem for meg å anbefale De:TALES. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal lese noe av Moon & Ba for jeg er sikker på at det kommer til å bli sjelsettende.

Senere kommer anmeldelse av Patrick Rothfuss - " The Name of the Wind"

Game of Thrones premiere and Big news

Ikke at det burde komme som noen overraskelse, men HBO har fornyet Game of Thrones for en andre sesong. Premieren var i USA på Søndag, ble sett av 4,2 mill mennesker på HBOs primær kanal. Ikke fantastiske tall, men gode tall. For mer se link

Tvbythenumbers

Ellers god påske!

Hunters liv og Ginsburgs Howl

Har lest igjennom to gode ”graphic novels” denne uken. Den ene en biografi om Gonzo-forfatteren Hunter S. Thompson sitt liv og virke, den andre en visualisering av Allan Ginsburg sitt mest kjente dikt Howl. Det passer bra å slå sammen omtalen av disse to verkene sidene de kommer fra beslektede tider. Ginsburg er også en sentral figur i livet til Thompson, et liv som kom inn på tampen av den rene beatgenerasjonen.

Tidligere har jeg hørt på opptakt av Ginsburg, og andre Beat generasjonsforfattere. Man legger merke til de hadde en spesiell måte å fremføre sine verker. Av den grunn av fant jeg fort ut av at jeg manglet  noe når jeg leste Howl. Kall det gjerne en følelse, en ramme, noe spesielt. Tegningen var gode, ikke noe problem der. Eric Drooker har klart å fremskaffe en beat følelse bare i bilder. Bildene følger diket gjennom dets svinger og hopp og surrealistiske kritikk av kapitalismen og markedssamfunnets ensformighet og sjeleløshet. Det hjelper sikkert at Drooker ble en venn av Ginsburg og på den måten kanskje får frem en mer intim fremstilling av Howl enn andre kanskje kunne ha klart. For det er sjel i Drooker sine tegninger.

Men over til mitt lille problem. Etter noen sider stoppet jeg å lese, og begynte og tenke på en løsning. Løsningen lå på nettet. Rett på Iphone og inn på Youtube, søk Ginsburg + Howl og presto et opptak av Allan Ginsburg selv som leser Howl slik det var ment. Så med Ginsburg på øret og Drooker i handen ble dette en ganske kul opplevelse.

Avslutningsvis må åpningssetningen nevnes. Det er enkelt og greit en av de beste åpninger skrevet. ”I saw the best minds of my generations destroyed by madness”

Min andre lesning var en grafisk fremstilling av livet til Hunter S. Thompson, ført i pennen av Will Bingley & Anthony Hope-Smith. I introduksjonen av Alan Rinzler en av Thompsons forleggere får vi et innblikk til mannen Hunter og ikke legenden. Dette er et bilde Bingley og Hope-Smith speiler i sin fremstilling. Rusen er ikke lenger det sentrale i fremstillingen, slik det har vært i andre tolkinger at Thompsons har vært, men livet er. 

Det slår meg gang på gang hvor mye man får fortalt med hjelp av tegninger. I dette verket er det heller ikke mye tekst, slik blir bildene viktigere. Bingley og Hope-Smith klarer kunststykket å få frem en drivende og rørende fortelling om en av de mest kjente journalist/forfatterne i nyere tid. En mann med så mange spørsmål til det autoritære, så kompleks likevel så rett frem at han fant opp en egen journalistisk sjanger, Gonzo. Historien spenner fra Hunters oppvekst i Louiseville, Kentucky til hans selvmord alene i ei hytte i Woody Creek Colorado. Selv om ikke rusen er det sentrale i fortellingen kommer det godt frem at Hunter S. Thompson var ”a troubled soul”en mann med sine problemer.

Både Howl og Gonzo, a graphic biography of Hunter S. Thompson er to gode fortellinger som det er lov å håpe at blir utgitt i Norge.

First 15 minutes of Game of Thrones.

Trenger ikke å si så mye mer enn WOW!