Daytripper - Fábio Moon & Gabriel Bá

“What are the most important days of your life?”

Hvordan omtale noe du virkelig har blitt imponert over? Man begynner å tenke på hva man har skrevet om tidligere bøker, og husker lovordene man frembrakte. Slik vandrer nye problemer inn i livet når nye bøker skal anmeldes. Følelsen av å bruke de samme superlativene, selv om de måtte passe, blir litt feil, for det man nettopp har lest virker å være så mye bedre enn da de samme ord ble brukt sist. Heldigvis(kanskje?) kommer ikke denne følelsen så ofte. Men over til grunnen til for denne filosoferingen. 

En tidligere arbeidskollega hadde fått anbefalt en tegneserieroman som hun anbefalte videre. Denne ble utgitt tidligere i måneden i samlet utgave på mitt favorittforlag; Vertigo. 

Daytripper, av tvillingbrødrene Fábio Moon og Gabriel Bá, http://fabioandgabriel.blogspot.com/ er en opplevelse å lese og en nytelse å se på. For å ta det visuelle først, noe som er viktig i en tegneserieroman. Brasil, hvor handlingen foregår, trer levende frem, og personene blir tydelige og emosjonelt fremstilt. Det er sjelden jeg leser en så velkomponert visuell tegneserieroman. Mørkets hjerte og Daytripper blir to motpoler på bruk og ikke bruk av farger i et slikt verk. 

Du kan ikke oppnå en 7’er på terningen med bare fargebruk alene, og her kommer Moon og Ba’s historie frem. Jeg filosoferte litt i starten over mine problem i forhold til å skrive noe ekte om Daytripper, og filosofering passer egentlig ganske bra i forbindelse med denne boken. 

Vi følger Brás de Olivia Domingos, sønn av en av Brasils største forfatter i en rekke forskjellige dager i hans liv. Kanskje jakter vi på hva som er de viktigste dager i et liv? Når vi møter Brás jobber han i en avis og skriver gode nekrologer(noen gang lagt merke til at ”obiturary” er et finere ord en nekrolog?), samtidig som han drømmer om å bli noe mer. Hvordan forme sitt eget liv når man hele tiden skriver om andres? Hva er vendepunktene i livene våres, første kjærlighet, en av dine nærmestes død, kvinnen i ditt liv, eller noe mindre? Disse spørsmålene forsøker forfatterne kanskje ikke så svare svart på hvitt på, men kanskje gjør de et så godt forsøk som noen med på å belyse disse spørsmålene. Brás liv er ikke overfylt med opp og nedturer, han er ikke senterets midtpunkt. Han er mer som meg og deg, som prøver å leve sitt liv etter beste evne, helt til det plutselig er over. 

Totalt sett er dette noe av det beste jeg har lest av tegneserieromaner. Daytripper er på høyde med Watchmen, From Hell og Sandman, og en fortelling jeg kommer til å lese mange ganger. Det er ikke alle leseropplevelser forunt å få meg til å felle en tåre, men Daytripper klarte dette. Les historien og berik ditt eget liv.