Hovedpersonen Charles Yu(det samme som forfatteren ;)) bor i Minor Universe 31 og jobber med å reparer tidsmaskiner. Han tilbringer tilnærmet all tid i sin TM-31 Recreational Time Travel Device med TAMMY som nærmeste venn/kjæreste. TAMMY er TM-31s datamaskin. Hun er en sexy, letter deprimert og glasset halvtomt AI. Hvis det lukter litt Douglas Adams så er ikke det nødvendigvis feil, men det gjør ingenting. I tillegg til TAMMY har han ED. En ikke-eksisterende men genetisk ekte og lojal hund. Kan en ikke-eksisterende hund produsere sikkel??
Hovedhistorien i boken er Yus leten etter sin far, som forsvant for mange år siden. Gjennom avanserte og sofistikerte tilbakeblikk får vi innsikt i Yu og farens tidligere forhold. De har hatt et ganske "estranged" (i manglet av et godt norsk ord) forhold. Hele familiedynamikken i det Yu'ske hjem var skakkkjørt, det hele ente med at Yu tok jobb hos en konkurrerende arbeidsgiver av faren, faren forsvant og moren kjøpte seg en tidsloop og gjenlever de samme 60 minuttene, kontinuerlig.
Det hele blir en rørende og humoristisk framstilling av en sønns søken etter sin fars kjærlighet og i prosessen seg selv. Boken inneholder mange AHA øyeblikk forklaringen av hvor ubetydelige vi er i tiden og hvor liten innvirkning vi kan ha på tidligere hendelser, er genial.
Og med et introduksjonsavsnitt som er noe av det beste jeg har lest så må det bare blir bra:
"When it happens, this is what happens: I shoot myself. Not, you know, my self, self. I shoot my future self. He steps out of a time machine, introduces himself as Charles Yu. What else am I supposed to do? I kill him. I kill my own future."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar