Hunters liv og Ginsburgs Howl

Har lest igjennom to gode ”graphic novels” denne uken. Den ene en biografi om Gonzo-forfatteren Hunter S. Thompson sitt liv og virke, den andre en visualisering av Allan Ginsburg sitt mest kjente dikt Howl. Det passer bra å slå sammen omtalen av disse to verkene sidene de kommer fra beslektede tider. Ginsburg er også en sentral figur i livet til Thompson, et liv som kom inn på tampen av den rene beatgenerasjonen.

Tidligere har jeg hørt på opptakt av Ginsburg, og andre Beat generasjonsforfattere. Man legger merke til de hadde en spesiell måte å fremføre sine verker. Av den grunn av fant jeg fort ut av at jeg manglet  noe når jeg leste Howl. Kall det gjerne en følelse, en ramme, noe spesielt. Tegningen var gode, ikke noe problem der. Eric Drooker har klart å fremskaffe en beat følelse bare i bilder. Bildene følger diket gjennom dets svinger og hopp og surrealistiske kritikk av kapitalismen og markedssamfunnets ensformighet og sjeleløshet. Det hjelper sikkert at Drooker ble en venn av Ginsburg og på den måten kanskje får frem en mer intim fremstilling av Howl enn andre kanskje kunne ha klart. For det er sjel i Drooker sine tegninger.

Men over til mitt lille problem. Etter noen sider stoppet jeg å lese, og begynte og tenke på en løsning. Løsningen lå på nettet. Rett på Iphone og inn på Youtube, søk Ginsburg + Howl og presto et opptak av Allan Ginsburg selv som leser Howl slik det var ment. Så med Ginsburg på øret og Drooker i handen ble dette en ganske kul opplevelse.

Avslutningsvis må åpningssetningen nevnes. Det er enkelt og greit en av de beste åpninger skrevet. ”I saw the best minds of my generations destroyed by madness”

Min andre lesning var en grafisk fremstilling av livet til Hunter S. Thompson, ført i pennen av Will Bingley & Anthony Hope-Smith. I introduksjonen av Alan Rinzler en av Thompsons forleggere får vi et innblikk til mannen Hunter og ikke legenden. Dette er et bilde Bingley og Hope-Smith speiler i sin fremstilling. Rusen er ikke lenger det sentrale i fremstillingen, slik det har vært i andre tolkinger at Thompsons har vært, men livet er. 

Det slår meg gang på gang hvor mye man får fortalt med hjelp av tegninger. I dette verket er det heller ikke mye tekst, slik blir bildene viktigere. Bingley og Hope-Smith klarer kunststykket å få frem en drivende og rørende fortelling om en av de mest kjente journalist/forfatterne i nyere tid. En mann med så mange spørsmål til det autoritære, så kompleks likevel så rett frem at han fant opp en egen journalistisk sjanger, Gonzo. Historien spenner fra Hunters oppvekst i Louiseville, Kentucky til hans selvmord alene i ei hytte i Woody Creek Colorado. Selv om ikke rusen er det sentrale i fortellingen kommer det godt frem at Hunter S. Thompson var ”a troubled soul”en mann med sine problemer.

Både Howl og Gonzo, a graphic biography of Hunter S. Thompson er to gode fortellinger som det er lov å håpe at blir utgitt i Norge.