En uke siden sist innlegg, men når man er i julebordskomitèn så går tiden fort.
Nå har det blitt søndag og jeg er ferdig med arbeidshelgen, og har fått litt tid for meg selv. En kald pils og "Mørkets hjerte" av Joseph Conrad. Boken leste jeg for noen år siden og husker jeg ble sittende med en uhygge følelse, omtrent på samme tid leste jeg Adam Hochschilds "Kong Leopolds arv" og satt med en urovekkende innsikt i utnyttelsen ressurser og mennesker i Belgisk Kongo. Europeisk kolonialisme på sitt aller verste.
Den aktuelle utgaven av "Mørkets hjerte" er en tegnet utgave av David Zane Mairowitz utgitt på forlaget SelfMadeHero og på norsk med Minuskel forlag(som også har utgitt Kafkas "Prosessen" fra samme forlag).
Måte Mairowitz har valgt å løse illustreringen av Conrads bok virker for meg som den eneste rette løsning. Det er mørkt og dystert, uklare streker og det virker som man leser boken gjennom et filter. Noe som passer for orginalen er ikke direkte noen grafisk malende fremstilling og leseren må bruke fantasien for å fylle inn. Noe som gjør Marlows reise inn i Kongos indre for å finne den sagnomsuste elfenbensamlerne Kurtz blir en leksjon i snikende gru. Mairowitz sin fremstilling av Conrads ultimate road movie er så god at de som ikke har lest boken(som forresten ikke er tykk, men faktisk ganske tynn) kan danne et fyldig inntrykk av Conrads tanker og hensikt med boken, å gi et inntrykk av menneskets iboende faaenskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar